Vi trodde, vi glemte
Vi trodde at verden
Bare ville gå framover
Vi glemte ondskapen
Vi trodde at jorda
Var utømmelig
Vi glemte dens grenser
Vi trodde at vi fortsatt
Kunne leve som før
Vi glemte de andre
Vi trodde at vi alltid
Ville få det bedre
Vi glemte vårt overforbruk
Vi trodde at lykken
Var å kjøpe stadig mer
Vi glemte de fattige
Vi trodde at vi alltid
Kunne spise oss mette
Vi glemte de sultne
Herre, tilgi oss.
Tilgi oss vår ubegrensede livsførsel
For vi glemte jordens grense
Tilgi oss vår snevre egoisme
For vi glemte vår neste
Jeg kan bruke mine hender som jeg vil
De kan brukes
Til kjærtegn,
Men også slag
Til nyttig arbeid,
Men også ugagn
Til å skape,
Men også ødelegge
Til godhet,
Men også ondskap
Alt er opp til meg
Men Du venter på meg
Du trenger mine hender
Til kjærtegn der urett er begått
Til lindring der hjerter blør
Til fredfull handling der ondskap rår
Ja, du venter på meg
Du håper at mine hender
Kan lindre der Du ser lidelse
Kan hjelpe der Du ser nød
Kan støtte der Du ser urett
For Du trenger meg
Du er avhengig av mine hender
For at din kjærlighet
Skal få rom
Blant menneskene
Ja, Du trenger alle våre villige hender
Slik at Din godhet kan nå alle
Slik at alle rop om hjelp kan bli hørt
Herre, gi meg villige hender
Unnskyld
Kjære barn og unge,
jeg vil si unnskyld.
Unnskyld for
at vi laget et samfunn
med uoppnåelige idealer
Unnskyld for
at vi satte en standard
som ingen kan nå
Unnskyld for
at vi midt i pandemien
nektet dere å treffes
Unnskyld for
at vi i vår forbruksiver
ødela deres framtid
Unnskyld for
at vi i øyeblikkets grådighet
glemte naturens stemme
Unnskyld for
at vi glemte å si
at et godt liv krever innsats
Unnskyld for
at vi glemte å si
takk for alt det gode
Jeg er skamfull på våre vegne
Jeg håper
at dere kan tilgi
våre ubetenksomme liv
Jeg håper
at dere bedre enn oss
tar vare på framtida
for alle
Jeg håper
at dere bedre enn oss
tar vare på den ene
kloden vi har
Jeg håper
at dere får et godt liv
i vennskap med naturen
Hva er det med mennesket?
Hva er det med mennesket
som lar medmennesker lide
uten å bry oss om det?
Hva er det med mennesket
som lar medmennesker falle utenfor
uten å hjelpe dem inn?
Hva er det med mennesket
som hater andres meninger så sterkt
at det blir til vold?
Hva er det med mennesket
som fortsetter vårt forbruk
uten å se hva det fører til?
Hva er det med mennesket
som ødelegger naturen
uten å erkjenne skaden vi gjør?
Hva er det med mennesket
som lar dyrearter dø ut
uten å ta det inn over oss?
Hva er det med mennesket
som skaper en overopphetet planet
uten å innse at vi er skyld i det?
Hva er det med mennesket
som tror at det vi gjør
ikke får konsekvenser?
Ja, hva er det med mennesket?
Var det noen som tenkte
at hat ikke var farlig?
Var det noen som tvilte på
at konsekvensene kom?
Var det noen som trodde
at kloden var ubegrenset?
Var det noen som tenkte
at "det går nok bra"?
Var det ingen som forsto
hva synd er?
Kanskje
Kanskje er pandemien
snart over?
Kanskje vi snart kan
leve som normalt?
Kanskje normalen
ikke kommer?
Kanskje vi ikke kan
leve slik som før?
Kanskje våre ønsker
ikke innfris?
Kanskje vi ikke kan
kjøpe alt vi vil?
Kanskje våre penger
ikke duger?
Kanskje de ikke kan
styre alt vi gjør?
Kanskje naturen
ikke tåler?
Kanskje den bestemmer
nok er nok?
Kanskje andre
må få mere?
Kanskje vi må gi dem
litt av vårt?
Kanskje bilen
må bli brukt av flere?
Kanskje veiene er
gode som de er?
Kanskje må jeg vurdere
å tenke alt på nytt?
Kanskje må jeg tåle
å la andre få sin rett?
Pandemien
Den er snart over alt,
pandemien
Vi ser den ikke
men vi handler som om
den kan slå til
når som helst
Den gjør oss redde,
pandemien
Den ligger på lur
over alt hvor vi er
Den er usynlig
til stede
Den holder oss inne,
pandemien
Tryggest her vi bor
men vi vasker oss ofte
tar ikke sjansen
på smitte i hus
Den fører til avstand,
pandemien
Minst en meter
ikke håndhilse eller ta på
ikke klemme
sammen uten kontakt
Den krever utholdenhet,
pandemien
Husk å vaske hender
Husk å holde avstand
Husk å hoste i albukroken
Men hvor lenge?
Den tar fra oss det sosiale,
pandemien
Holde oss hjemme
er ikke godt for lenge
Det virker på humøret
Frykten stenger oss inne
Den skal ikke seire,
pandemien
Vi gir oss ikke
Vi tar kontrollen
Vi kommer tilbake
Til slutt
Underlig likestilt
Satt ved butikken
en ettermiddag
ventet
Så mennesker
komme og gå
Alle slags mennesker
velbrukte arbeidsklær
blanke sko
kontorklær
rett fra barnehagen
på vei hjem fra skolen
Sultne
Her kommer alle
som de er
uten sjenanse
uten rare blikk
underlig likestilt
På Kiwi
er alle
like
Å løfte blikket
Når dagen er god
vil jeg løfte blikket
til takk
Jeg vil gi tilbake
litt av det
jeg har fått
Jeg vil se
om det er noen
å glede
Når dagen er vond
vil jeg løfte blikket
til håp
Jeg vi se etter lys
i noe av det
jeg har fått
Jeg vi se
om det er noen
som kan trøste
Å løfte blikket
er å se
at vi er mange
som også har
gode og vonde
dager
Å løfte blikket
er å leve
i hverandres
kjærlige øyne
Skal eg vera redd, no?
Jorda brenn,
vatnet følymer
Skal eg vera redd, no?
Skogane fell
dyra røymer
Skal eg vera redd, no?
Havet stig
fattige flyktar
Skal eg vera redd, no?
Land i krig
menneska vandrar
Skal eg vera redd, no?
Byar stengde
viruset smittar
Skal eg vera redd, no?
Meneeske døyr
Sjukdom herjar
Lett å bli redd, no
Heime i huset
puslar og ventar
Prøver ikkje å vera redd, enno
Gripe dagen
Det er så lett
å la dagen drukne
i bekymring
for det som kommer
for det som var
Det er så lett
å miste dagen
Jeg vil heller
gripe dagen
Se etter det gode
gripe det
være i det
leve i det.
Leve fullt ut
i det jeg har.
Ikke bry meg
om det jeg
ikke har.
Jeg vil
suge til meg
all den livsnæring
som dagen gir.
Hvordan kan vi tro?
Hvordan kan vi tro
at mennesker
blir menneskelige,
når vi behandler dem
umenneskelig?
Hvordan kan vi tro
at mennesker
blir elskelige
når vi møter dem
med hat?
Hvordan kan vi tro
at mennesker
blir arbeidssomme
når vi ikke ønsker dem
i arbeid?
Hvordan kan vi tro
at innvandrere
blir som oss
når vi ikke tar dem inn
i våre liv?
Skyggen og fasaden
Skyggen
er det vi ikke
vil vise fram
- gråten
- tvilen
- feiltrinnene
- dumhetene
- kaoset
Skyggen er
vårt hverdagsliv
Fasaden
er vårt
glansbilde
- familien
- huset
- bilen
- dyktigheten
- klokskapen
Fasaden er
vårt søndagsliv
Det er alltid
en skygge
bak fasaden.
Våger vi
å la lyset
slippe til
i skyggen?
Nåde
Nåde - noe å bli fylt av
- godt
- rikt
- ubegrenset
- uforskyldt
Nåde - noe å ta imot
- daglig
- personlig
- varig
- evig
Nåde - noe å gi videre
- åpent
- raust
- romslig
- kjærlig
Nåde - noe å leve på
Ho er borte
Ein glad latter
raske føter
bestemte meiningar
- er borte
Ei god mor
ei elska bestemor
ei trufast kone
- er borte
Djupe samtalar
fredelege augneblinkar
roleg ventetid
- er til ende
Gode minner
mange gode stunder
herlege opplevingar
- er ikkje borte
Takk for deg
takk for den du var
takk for romsleg kjærleik
- til oss som framleis er
Vi ser ikkje våren
Vi ser ikkje våren
Før han kjem
Vi ser ikkje lauvet
Før det sprett
Vi ser ikkje blomane
Før dei blømer
Vi trur ikkje på våren
På kalde vinter
Vi trur ikkje på lauvet
Når nordavinden blæs
Vi trur ikkje på blomane
Når snøen ligg tjukk
Finst ikkje våren
På kalde vinter?
Finst ikkje lauvet
Når nordavinden blæs?
Finst ikkje blomane
Når snøen ligg tjukk?
Tru er vissa
Om det vi ikkje kan sjå
Tru er vona
Om noko som kjem
Tru er våren,
Til æveleg tid
Trua mi starta her,
Attmed krossen
Der hang du,
For meg og alle
Som ville sjå
Der leid du,
For meg og alle oss
Som rota oss bort
Trua mi veks der,
Attmed krossen
Der ser eg
Di tilgjeving,
Til meg og alle
Der ser eg
Di forsoning,
For meg og alle
Trua mi vert fullenda der,
Attmed krossen
Der møtast
Livet her,
Med æva der
Der er starten
På evig glede,
Hjå Deg
Sanning
Når sanninga mi
ikkje er sanninga di;
kva er då sant?
Når avisa si nyhende
ikkje er det som hende;
kva skal vi tru?
Når leiarar kastar vrak på
og plukker nokre å stole på;
har dei då tillit?
Når tidlegare sanningar
vert nokre sine meiningar;
kor er tryggleiken?
Eg treng ei sanning
ei upåverkeleg sanning;
for å verta trygg
Eg treng sanninga i Gud
Med tru
Leva i glede
med tru
Leva i sorg
med tru
Trua er grunnstein
for dagar i glede
og dagar i gru
Leva i godleik
med tru
Leva i ondskap
med tru
Trua er tryggleik
i dagar med glede
og dagar med gru
Leva i lovsong
med tru
Leva i liding
med tru
Trua er ein festning
i dagar med glede
og dagar med gru
Leva i ljoset
med tru
Leva i mørkret
med tru
Trua gir feste i Gud
i dagar med glede
og dagar med gru
Facebook og langsomhet
Facebook, instagram og tvitter
Oppdatert, tilgjengelig og på
Vi haster videre mens vi stadig titter
Idag og i morgen likeså
Hva er det vi kaver og jager etter?
Hva er det vi prøver å rekke og nå?
Frykter vi å miste noe andre beretter?
Gå glipp av noe vi kunne få?
Dagen er klar når natten letter
Muligheter vi kan gripe og nå
Skjermflimmer gjør at vi stadig svetter
Det er de lange linjer vi må satse på
03.07.2013 22:01
hildur
jeg leste julidiktet og ble minnet på en salmestrofe av svein ellingsen som sier litt av det samme:
..Vi venter etter smertens vår
en nådens sommer...
22.02.2013 17:42
Astrid F Jacobsen
Takk for flotte dikt og gode ord!
06.05.2012 11:10
Arne Ove
Hei Per Arne. Jeg har lest diktene dine og resten av hjemmesiden din. En flott hjemmeside med mange fine tanker. Aprildiktet hadde mye visdom i seg. Arne Ove
05.04.2012 16:02
Hanne Mjølhus
Dette var spennende. Flotte dikt du har skrevet Håper du får en fin påske,Per Arne. Hilsen Hanne Mjølhus.
05.04.2012 07:42
Wenche Møller
Vedr. April diktet: David Benner skriver så flott: "Bare der kjærligheten mottas i sårbarhet,har den makt til å forvandle mennesker"
01.04.2012 08:14
Wenche Møller
Fantastiske dikt Per Arne som går helt inn i hjertet mitt. Vet hva som ligger bak av smerte og håp!! Gleder meg allerede til neste mnd DIKT!!!!
Klem fra Wenche
Nyeste kommentarer
01.11 | 21:56
Guds farshjerte, er stort og varmt. Dette fikk du frem på en god måte, Per Arne. Godt skrevet.
24.08 | 04:52
Jeg er glad for å komme med denne kommentaren, min kone og jeg er nå lykkelig sammen igjen. Jeg må si det var uanstrengt gjort! Innen 48 timer forlot min kone meg for et år siden. med mitt ene barn Jo
25.03 | 13:22
Så flott ! Jesus lever blant folk flest, mer enn vi tror! Takk for korset!
11.10 | 13:24
mobile