12. nov, 2017

Søndagsrefleksjoner - Muligheter, etikk og vilje

Om ikke lenge vil bussene og bilene kjøre av seg selv, pasientene få medisiner og bli pleiet av
roboter, alvorlige sykdommer kunne kureres med cellemanipulasjon, foreldre kunne bestille barn med bestemte egenskaper og uperfekte liv stanses i svangerskapet. Det snakkes om kunstig intelligens som kan lære selv, og raskt bli klokere og mer effektive enn menneskene. Dette er bare noe av det som vil kunne skje i vår eller neste generasjon. Mulighetene er med andre ord enorme, og endringene skjer raskere og raskere.

Det er teknologiske fremskritt som gjør dette mulig. Den teknologiske utviklingen er som et tog i høy hastighet eller en supertanker i full fart. Når de er i gang er de svært vanskelig å stanse eller endre kursen på. Teknologi er imidlertid menneskeskapt, og derfor ment å være til menneskenes beste.

Men er det alltid slik?
Det ligger i menneskenaturen å være egoistiske også i vår tilnærming til ny teknologi. «Whats in it for me» på kort sikt vil være styrende for hvordan og når ny teknologi tas i bruk. Hva som er best i det lange løp, og for alle mennesker, vil kunne komme i annen rekke. Menneskets mentale kompass sier derfor «til mitt eget beste, så raskt som mulig», og handlingene blir deretter.

Forskere begynner nå å advare mot slik ukritisk bruk av ny teknologi. Fler og fler etterlyser etikk og holdninger i den utviklingen vi nå ser. All utvikling er ikke nødvendigvis en god utvikling, er en gryende erkjennelse blant de som er nærmest til å se de teknologiske mulighetene.

Men er det tilstrekkelig med etiske retningslinjer og lover som regulerer dette? Etikk har vi hatt i generasjoner, lover og regler likeså. Vi har lang erfaring i at dette ikke er nok; etikk og regler følges ikke i praksis. Det er derfor etikk og regler ikke løser alt; vi er også avhengig av at vi som mennesker vil. Så hva er det som regulerer vår vilje? Hva styrer vår evne til å se de store sammenhenger, og ikke bare vår egen nytelse?

Mennesker som oppfatter en Gud, vil tenke at vi er Hans skaperverk. Vi har ansvar for å forvalte dette skaperverket og vise respekt og kjærlighet til vår neste. Som vår konge skal ha sagt: «Det er oppgaven i hver generasjon å stelle seg slik at denne kloden overlates til neste generasjon i minst like god stand som de overtok den». Dette er ansvarlighet i praksis, og gjelder ikke bare miljø og klima, men også bruk av teknologi.

Mennesker som ikke oppfatter en gud, vil tenke at vi har eiendomsrett til denne verden. Vi kan gjøre med den som vi vil, utnytte mulighetene som gir seg etter eget forgodtbefinnende og nyte livet så lenge det går. Om dette ikke er lurt på lang sikt eller går ut over andre mennesker, ser ikke ut til å bekymre. Mantra vil være at vi som en selvfølge utnytter de mulighetene som finnes til enhver tid.

Den teknologiske utviklingen må styres til menneskenes beste på lang sikt. Det krever at vi ikke utnytter mulighetene ukritisk. Vi kan ikke alltid spørre hva dette betyr for meg på kort sikt, men hva det betyr for denne kloden på lang sikt. Hvis vi lar ukrenkelig menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar få være bestemmende også for tilnærmingen til ny teknologi, tror jeg fortsatt på en god fremtid.

Jeg vet at jeg setter dette på spissen, og at også mennesker som ikke opplever en gud kan vise
ansvarlighet i møte med ny teknologi. Jeg tror likevel at det verdensbildet som Bibelen gir oss, er det beste til etisk bruk av mulighetene framover. Men også her forutsetter det at vi som mennesker faktisk følger de retningslinjene gudstroen gir oss. Vi kommer ikke utenom vår vilje til å gjøre det vi innerst inne vet er rett.

God søndag.